Om Chihuahua
Chihuahua Skriv ut
Om rasen – kort fortalt.


Chihuahua er verdens minste hunderase. Vekten skal i følge rasestandarden være mellom 500 g og 3 kg. Over 3 kg skal diskvalifiseres. Idealvekten er mellom 1,5-3 kg. Den kommer fra Mexico

Levetiden på Chihuahua kan bli veldig lang, mest hørt er opptil 15 år.
Mange undervurder Chihuahuaen ved å tro at den ikke tåler noe, siden den er så liten, men den er ganske tøff og robust allikevel. Ja, klart den er liten og dermed mer sårbar enn en stor hund, men Chihuahuaen har et enormt mot og temperament, kanskje litt mer enn hva som er sunt for den. Det er sikkert flere som har hørt om disse små som har jaget både store hunder og hester. Det er typisk en Chihuahua. Den tror virkelig den er en stor bjørn.

Bjeffingen – Er det en gneldrebikkje??
Det er ikke noen tvil om at Chihuahua bjeffer forferdelig, og noen mer enn andre. Bjeffingen er skarp og fryktelig ubehagelig. Flere tror at dette kommer av at de er sinte og gretne, vi som kjenner chihuahua vet at det slett ikke er av den grunnen at de bjeffer.

Chihuahua bjeffer som regel fordi den kan føle seg litt mer usikre blant større hunder og dyr. Pga sin lille størrelse er bjeffingen deres eneste forsvar, og ofte er også det nok til å sette på plass større hunder. En Chihuahua eier bør trene sin chihuahua til å omgås med større hunder og dyr slik at den kan lære at det ikke nødvendigvis er noe fare. Det vil øke tryggheten og selvtilliten til din Chihuahua. Det er selvsagt utrolig viktig at de hundene og dyrene Chihuahuaen din blir introdusert med er rolige og vennligstilte.

Lærevillig og Leken
Chihuahua er meget lettlært. Den elsker lek så det anbefales på det sterkeste at man legger treningen inn i lek. Da lærer den mye fortere og den gjør med glede det du ber den om. Rasen fungerer yppelig til agility og flere oppdrettere av rasen benytter den nettopp til det. Selv om du ikke trener aktivt agility kan din Chihuahua ha stor glede av å få løpe løs og utfolde seg. Man trenger ikke så mye utstyr til å lage sin egen lille agilitybane, men man skal være forsiktig med å la valper/unghunder hoppe da beina ikke bør utsettes for stor anstrengelse i vokseperioden.

Chihuahua og Barn
Barn og Chihuahua er i første omgang ikke den beste kombinasjonen. Chihuahua har som spedbarn en åpning i hode som kalles fontanell. Hos mange gror dette igjen, men hos mange er den åpen for resten av livet. Man må derfor passe på at hunden ikke får slag mot hode da dette kan være særdeles fatalt. Derfor må man være veldig oppmerksom med barn og Chihuahua, men også fordi den er liten og bein lett kan brekkes om den blir behandlet feil. Et barn er ofte hardhet og en Chihuahua er kjælen, så den vet ikke alltid sitt eget beste. Barn og Chihuahua kan leve godt sammen om de lærer hverandre å kjenne og behandle hverandre med respekt. Det verste man kan gjøre er å skjerme sin Chihuahua for barn, dette vil bare forsterke at barn er farlig og det gir et feil signal til din Chihuahua som i verste fall kan gjøre den aggressiv mot barn.  Les også artikkelen; Chihuahua og Barn.


Svakheter hos Rasen
Svakhetene hos Chihuahua er Patellaluksasjon (kneproblem) og haledefekt er stort utbredt. Kneleddsproblemet rammer ikke alle, men de som det oppdages ved skal man ikke lenger benytte i avl. Man kan operere mot dette, men avl skal være utelukket da det er arvelig. Bittfeil og tannmangel er også av stor utbredelse, det er viktig med god tannhygiene, la hunden få ha mye å gnage på ellers vil hunden få store problemer i voksen alder og miste tenner tidligere. Bittfeil utgjør kun en betydning innenfor utstilling, diskvalifisert.


-Tracheal collapse
Den såkalte harkingen (Tracheal collapse) er også å finne hos mange Chihuahua (og andre småraser). Det som skjer er at pusterøret er tynt og mykt at når de utsettes for stress eller de blir overglade så kollapser dette sammen, dette fører til at din Chihuahua vil harke etter luft. Man skal da berolige hunden og klemme på hver side av nesen så stopper det. Dette er ikke farlig, men er din Chihuahua mye plaget av dette burde man bruke sele framfor halsbånd og begrense stressnivået til hunden.

Fødselsvansker er den dag i dag ganske utbredt. Dødeligheten er stor og veldig vanlig at man kan miste alle valpene ved første fødsel. Det er også ofte stor risiko å sette valper på en tispe, spesielt hvis tispen er under 2,2 kg og under 2 år. Man kan i verste fall miste tispen under forløsningen. Keisersnitt er ofte nødvendig.


Mat
Chihuahua er ofte kresne og en del kan være ganske tynne, for mange av disse forbedrer dette seg når de er ferdig utvokst i 2 års alderen. Da vokser også brystkassen mer og hode er endelig ferdig utviklet. Det er også mange tilfeller av overvektige Chihuahua. Får de den matsorten de trives best med kan de fort bli overvektige. Det gjelder å finne en idealvekt utfra størrelsen på din Chihuahua. Enkelte chihuahua er født store og bør nødvendigvis ikke være overvektige bare fordi de har vokst seg større enn rasestandard. En overvektig Chihuahua blir fort begrenset da den ikke kan løpe og hoppe som den ønsker. Den er mer utsatt for sykdommer og levetiden kan reduseres kraftig.


Veskehund?
Mange synes denne rasen er ideell fordi den kan være med overalt, men man skal være svært forsiktig med å bære den for mye rundt i veske. Husk at dette er en hund på lik linje med andre raser og har også et behov deretter. Den har godt av å gå og vil også foretrekke å gå. Den trenger sine lufteturer om dagen selv om den kan trenes opp til å gå i tissekasse inne. Den trenger sosialisering som valp og vil ha stor nytte av å leke med andre hunder. Så dropp veska og hent fram turbåndet!


Klær?
Tema klær er veldig diskutert og det er mange meninger om dette. Kort fortalt kan man si at en Chihuahua trenger klær når den fryser. Den fryser nødvendigvis ikke bare fordi den skjelver, den skjelver ofte i situasjoner der den føler seg usikker og i situasjoner der den ikke trives. Man kjenner sin Chihuahua best og kan vurdere selv når den trenger ett plagg for å holde seg varm, men for de aller fleste er det kun på vinterstid den ville trenge dette.



 

 Opprinnelse og alder

Hunderasen har fått sitt navn etter det meksikanske distriktet (en stat i Mexico) der man regner den for å ha oppstått. At det er gammel hund er det liten tvil om, men akkurat når og hvor den oppsto, og hvordan, vet man mindre om. Den kan ha blitt ført til Mexico fra Kina eller Egypt, men det er mer trolig at den nedstammer fra forfedre som levde blant aztekerne. De anså denne lille hunden for å være hellig, selv om de spiste den fra tid til annen. Den ble nemlig både ansett som et «hellig måltid og samtidig ofret til gudene. Den skal også ha blitt sett på som lykkebringende.



Første gang man registrerte chihuahua som en rasehund var i 1884, da meksikanske forretningsfolk begynte å selge slike hunder til turister. Det var slik rasen kom til USA mot slutten av 1800-tallet. Rasen ble trolig ført til Europa av spanske konkvistadorer alt på 1500-tallet, men blir først regnet som etablert her etter andre verdenskrig. Den ble som sådan anerkjent som egen rase av United Kennel Club i 1948. FCI anerkjente den først i 1995.


Til Norge kom rasen først omkring 1960, men den utviklet seg ikke særlig mye før på 1970-tallet. I dag blir den en stadig mer populær rase i vesten, der særlig kjendiser som Paris Hilton, Britney Spears og Jessica Simpson har gjort disse småhundene til et slags statussymbol å eie. Miniatyrhundene kalles gjerne «teacup» (tekopp) når de veier mindre enn 1,5 kg, og hunder med den rette stamtavlen kan koste opp mot 65.000 kroner (2005

 
Utseende, anatomiog fysikk

Chihuahua er en sylindrisk, kompakt og muskuløs, men svært liten hund. Hodet er ganske rundt og skallen nærmest epleformet. Den har trekantede, spisse ståører med god avstand mellom. Det er markert stopp mellom snutepartiet, som er kort, og hodeskallen, og øynene er bredt ansatte. Halen er middels lang og bæres i en bue over ryggen eller hengende ned langs siden. Beina er forholdsvis korte, potene små og ovale med godt skilte tær, som har ganske lange og fortvoksende klør. 

Chihuahua er lengre enn den er høy og kommer i 2 varianter, korthåret og langhåret. Den kothårede varianten er den mest vanlige. Den langhårede har middels lange bølgede dekkhår. Alle farger og kombinasjoner er tillatt. De mest populære fargene ser imidlertid ut til å være lys gulbrun, sjokoladebrun, hvit, kremfarget, sølvgrå, rødbrun (tan) og sort. Ofte med tegninger i andre nyanser/farger.


 

Vekten skal ligge på 0,5-3 kg, men 1,5-2,5 kg er mest vanlig i Skandinavia. Det er imidlertid en viss uenighet kennelklubbene i mellom hva idealvekten skal være. The Kennel Club (Storbritannia) sier 1-1,8 kg, mens NKK (FCI) sier 1,5-3 kg. American Kennel Club (USA) sier kun noe om maksimalvekten, som der ikke må overstige 2,7 kg. Høyden er normalt 16-20 cm.


Bruksområde

Chihuahua er først og fremst en praktisk og svært sosial familiehund, men den har også rukket å bli en populær utstillingshund. Den har sågar kvaliteter som vakthund.



Lynne og væremåte

Rasen er ikke på langt nær så skjør som man skulle tro. Den er tøff, modig og pågående energisk, men også svært livlig og relativt selvstendig. Mange hevder at den har en terrier-lignende framferd. Disse små hundene blir gjerne svært hengivne overfor sine eiere, men gjerne noe skeptiske til fremmede. Den kan være noe dominant overfor andre hunder. Den regnes ikke som en spesielt barnevennlig rase, men fungerer godt sammen med barn som er store nok til å respektere den for hva den er - skjør, men leken og livlig.


Chihuahuaen trenger regelmessig tannpuss og kloklipp. Rasen har ofte bitt- og tannfeil, samt arvelige defekter i kneleddene (patellaluksasjon). Den tåler også dårlig kulde.

Chihuahuaen er ikke så ømtålelig som man skulle tro ut i fra størrelsen, men man bør være oppmerksom på fontanellen (et mykt parti under hodebunnen på toppen av skallen) som i motsetning til hos spedbarn ofte ikke vokser sammen i løpet av valpetiden. Et hardt støt mot hodet kan derfor være svært farlig.


Chihuahuaen er våken og til tross for størrelsen er dette en svært modig hund. Den er ofte leken, og passer som regel bra i en familie med barn, dersom barna lærer å behandle den med respekt og forsiktighet. Rasen er også kjent for å kunne leve fredelig sammen med andre kjæledyr.



 


Rasebeskrivelse for chihuahua

Gruppe 9

 

Opprinnelsesland/ hjemland: Mexico.

Helhetsinntrykk Kompakt kroppsbygning. Meget viktig er det epleformede hodet og at den middels lange halen bæres meget høyt, enten bøyet eller formet som en halvsirkel med spissen pekende ned mot lenden.

Viktige proporsjoner: Kroppslengden en aning lengre enn mankehøyden. Ønskelig med en nesten kvadratisk kroppsform, spesielt hos hann-hunder. Tisper tillatt med en noe lengre kropp.

Adferd/ temperament: Kvikk, våken, livlig og meget modig.

Hode: Skalle:Eplerundt hode (meget rasetypiskt), ønskelig uten fontanell, men en liten fontanell tillatt. Stopp:Meget markert, dypt og bredt på grunn av den hvelvede pannens overgang til snutepartiet.

Ansiktsregion: Nesebrusk:Alle farger tillatt. Snuteparti:Neseryggen moderat kort, peker svakt oppover. Sett fra siden er snutepartiet kort og rett, bredt ved ansatsen og smalner mot snutespissen. Lepper:Tynne og tettsluttende. Kjever/tenner:Sakse- eller tangbitt. Kinn:Moderat utviklet, meget tørre. Øyne:Store, runde, meget uttrykksfulle, helt mørke. Ikke utstående. Lyse øyne tillatt, men ikke ønskelig. Ører:Store, opprettstående, godt åpne, tydelig brede ved basen og gradvis avsmalnende mot den lett rundete ørespissen. I hvile bæres ørene lett ut til siden og danner en vinkel på 45°.

Hals: Lett buet nakkelinje. Middels lang, kraftigere hos hannhunder enn hostisper, uten løs halshud. Hos den langhårede varianten er det meget ønskelig med en krave av lengre pels.

Forlemmer: Helhetsinntrykk:Rette og av god lengde. Sett forfra danner forbena sammen med albuene en rett linje. Rette sett fra siden. Skulder:Tørr, moderat muskuløs. God vinkel mellom skulderblad og overarm. Albue:Sterk og godt tilliggende til kroppen, som gir frie bevegelser. Mellomhånd:Svakt skråstilt, sterk og fjærende. Poter:Meget små og ovale med godt adskilte, men ikke sprikende tær (hverken hare-eller kattepoter). Spesielt godt hvelvede og moderat lange klør. Tredeputene godt utviklet og meget elastiske.

Kropp: Kompakt og velbygget. Overlinje:Rett. Manke:Lite markert. Rygg:Kort og stram. Lend:Meget muskuløs. Kryss:Bredt og kraftig, nesten flatt eller lett fallende. Bryst:Bredt og dypt, godt hvelvede ribben. Sett forfra rommelig, men ikke overdrevent. Rekker til albuen sett fra siden. Ikke tønneformet. Underlinje/buk:Godt opptrukket. Dårlig opptrukket buk tillatt, men ikke ønskelig.

Hale: Høyt ansatt, virker flat, middels lang. Bred ved ansatsen og gradvis avsmalnende mot spissen. Haleføringen meget karakteristisk for rasen: under bevegelse enten båret høyt i en bue eller i en avrundet halvsirkel med spissen pekende mot lenden. Dette gir kroppen balanse. Skal aldri bæres mellom bakbena eller krøllet under rygglinjens forlengelse. Pelsen på halen i henhold til hårlag og kroppspels. Hos den langhårete variant dannes det fane. I hvile bæres halen hengende med en lett krok.

Baklemmer: Helhetsinntrykk: Muskuløse med lange knokler. Loddrette og parallelle. Velvinklete og i harmoni med vinklingen i fronten. Knær:Velvinklete. Haser:Velvinklete. Korte med godt utviklet akillessener. Sett bakfra rette og parallelle med god bredde. Poter:Sporer fjernes, bortsett fra i land hvor det er forbudt.

Bevegelser: Lange, fjærende, energiske og aktive med god lengde og fraspark. Bakbena sett bakfra nesten parallelle slik at fotavtrykk av bakbena passer direkte i avtrykk fra forbena. Ved øket hastighet har bena tendens til å samles under kroppens midtlinje (snoring). Bevegelsene frie og fjærende uten synlig anstrengelse, hodet skal bæres stolt og med fast rygglinje.

Hud : Myk og elastisk over hele kroppen.

Pels: Hårlag: To hårlagsvarianter:

Korthåret: Kort, ligger tett til kroppen. Dersom underull er pelsen noe lengre; tynn pels på strupe og buk godtas; noe lengre på hals og hale; kort på hode og ører. Pelsen glinsende og myk. Hårløse hunder tolereres ikke.

Langhåret: Fin og silkeaktig, rett eller lett bølget. For tykk underull ikke ønskelig. Pelsen lengre og danner beheng på ørene, hals, på baksiden av for-og bakben, poter og hale. Hunder med lang hengende pels ikke akseptert. Farge: Alle farger i alle sjatteringer og kombinasjoner tillatt.

Størrelse og vekt: Kun vekt vurderes, ikke høyde. Vekt:Ideal: Mellom 1,5 og 3 kg. Vekt mellom 500 g og 1,5 kg aksepteres. Over 3 kg skal diskvalifiseres.

Feil: Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen.

- Spisse ører.
- Kort hals. - Svai rygg eller karpelend. Lang kropp.
- Korte lemmer.
- Utvridde albuer.
- Trang bak.
- Smalt bryst, flate ribben.
- Avfallende kryss.
- Hale: Gal plassering. Kort eller vridd.
- Tannmangel, doble tenner, deformerte kjever.

Grove feil:
- Smal skalle.
- Små, dyptliggende eller utstående øyne.
- Lang snute.
- Over- eller underbitt.
- Ustabile kneledd (lukserende patella).

Diskvalifiserende feil: Hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.

-
Utypiske eller ekstremt elegante: For edelt hode, lang hals, slank kropp, lange lemmer, elegante, lette, langkroppet.
- Hunder med stor fontanell.
- Hengende eller korte .
- Langhåretvariant: For lang, fin og bølgende pels.
- Korthåret variant: Hårløse flekker.
- Hengende eller korte ører.
- Manglende hale.
- Vekt over 3 kg.
- Ekstremt lang kropp.

OBS Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.

Rasebeskrivelsen er oversatt fra gjeldende FCI-standard. Norsk Kennel Klub, 17. november 2004