 |
|
|
 |
|
POMERANIAN
Generell beskrivning:
Pomeranian har sin opprinnelse fra den pommerske spisshunden, en variant som kom fra grenseområdene mellom Tyskland og Polen. Den pommerske spetsen hadde en mankehøyde på rundt 50 cm, altså betraktelig høyere enn våre dagers Pomeranian. Malerier fra 1700-tallet viser at den fantes i alle mulige farger, noe som våre Pomeranians har fått med seg. Selv om Pomeranian regnes for en tysk rase, var det engelskmennene som renavlet og videreutviklet rasen. Dronning Victoria må få æren av også å ha gjort denne rasen kjent og populær i England.
Med årene har størrelsen på rasen gått betraktelig ned. I dag skal en typisk pomeranian veie rundt 2 kg. Oppdretterne har også fremelsket en kraftigere pels, og selv om standarden tillater de fleste fargevarianter, er det ensfarget orange som er det vanligste.
Til vårt land kom pomeranian allerede før den andre verdenskrig, og den har faktisk vært her siden. De siste årene har rasen økt i popularitet, men fortsatt er den relativt fåtallig. Kullene er små, en til to valper er normalt. For øvrig er rasen svært så sunn. At en pomeranian når en såpass høy alder som 14-15 år er ikke uvanlig.
En pomeranian er en utrolig vakker liten hund. Den er meget hengiven ovenfor sin eier. Den er intelligent og lettlært. Lydighet og agility er aktiviteter som kan passe for pomeranians, hvis man ønsker å gi den utfordringer. Rasen er ikke spesielt krevende, den sier seg godt fornøyd med å få sine daglige lufteturer, men blir gjerne med ut i skog og mark, hvis den får tilbud om det.
Spisshunden i den gjør at den kan være noe løsmunnet, men legger man litt arbeid i å lære den av med å varsle, er den en grei hund å ha i leilighet. Den er svært nysgjerrig, og skal ikke på noen måte være redd eller engstelig. Pelsen er kraftig og stri, og krever en del stell for å holdes i orden. Den bør børstes skikkelig minst en gang i uken. Begynn ved ørene, og børst mot hårene helt ned til halen. Halen børstes grundig, og eventuelle floker fjernes. Når hunden røyter, kreves det at du er nøye med å fjerne døde hår. Den skal ikke bades for ofte, det kan ødelegge pelskvaliteten. Et bad hver tredje måned, og når hunden røyter, er tilstrekkelig.
Rasstandard:
Opprinnelsesland: Tyskland.En pomeranian er en vakker hund med sin vakre pels som på grunn av rikelig med underull står ut fra kroppen. Den har et middels stort spisshundhode med moderat til markert stopp. Øynene er middels store, mandelformede, lett skråstilte og mørke. Ørene er små og relativt lettstilte. De er høyt ansatte og bæres alltid rett oppadstående.
Rette, middels lange forlemmer med gode faner på baksiden av underarmen. Baklemmene er rette og muskuløse med bukser ned til haseleddet. Potene skal være så små som mulig, runde og sluttede som kattepoter.
Ryggen er relativt kort og rett. Krysset er bredt og kort, og ikke fallende. Buken er bare moderat opptrukket. Halen er høyt ansatt og middels lang. Fra haleroten bæres den opp og framoverrullet godt ned mot ryggen. Halen er svært busket. Bevegelsene til en pomeranian er flytende og spenstige med godt fraspark.
Pelsen er dobbel med lange, rette og utstående dekkhår, og kort, tykk vattlignende underull. På hodet, ørene, forsiden av beina og poter er pelsen kort og fløyelsaktig. Resten av kroppen er dekket av rikelig lang pels. Hals og skuldre er dekket av tett man. Finnes i mange farger; sort, brun, hvit, orange, gråsjattert m.fl.
Pomeranian har en usedvanlig rik pels som skal stå rett ut fra kroppen, understøttet av rikelig underpels.
Pelsen rundt halsen er overdådig, nesten som en løvemanke.
Revelignene eller bamseaktig ansikt og hode, med våkne tillitsfulle øyne, små tettsittende ører og den pelsrike halen, som ligger godt innover ryggen, bidrar til at rasens typiske uttrykk av livlighet og mot.
En pomeranian er en munter og aktiv liten hund, som med glede vil tilpasse seg livet hos deg.
Selv om den er liten liker den å gå like langt som sine eiere.
Mankehøyden på en voksen pom er 20+/-2 cm, og vanlig levetid er 10 - 15 år.
Tispene får sin første løpetid rundt 6 - 8 mnd alderen.
Hannen er kjønnmodne ved 1 års alderen.
Pomeranian skal være :
Føyelig
Hengiven
Ha en hendig størrelse
Munter og glad
Tillitsfull
Lettlært
Passer godt til og bo i leilighet
Hver klar over :
Kan bli gneldrete hvis man ikke passer på.
Tror selv den er veldig stor,
SÅ PASS PÅ AT DEN IKKE UTFORDRER EN STOR HUND !!
BØRSTING
1 Naturbørste
1 Stålkale
1 liten klosaks ( minste typen )
1 liten saks m / avrundet spiss
1 god hundeshampoo
Bomull
Begynn så tidlig som mulig med klipping og stell.
Sett valpen på et bord ( husk å holde den så den ikke faller ned ).
Gjør det til en kosestund, med kosing, børsting, se på tenner, undersøk øyne og ører, ikke glem å gi masse ros og kanskje en godbit når den har vært flink.
Når hunden skal bades er det viktig å bruke en hårshampoo som er beregnet for hund.
Ha i shampoo i god gjennombløt pels og vask godt.
Det er viktig å skylle ut all shampoo fra hud og pels etterpå.
Etter et bad skal hunden tørkes.
Froter den godt med et håndkle og tørk den helt tørr med føner.
1. Pomeranian er en lettstelt pelsrase som det kreves lite arbeid med.
Den må børstes grundig en gang i uken med en god børste, og bades noen ganger i året.
Pelsen skal børstes fra halen opp mot hode, det er viktig å børste pelsen helt inn mot huden, og ikke bare overflaten, da fjernes også løs pels og floker som ligger helt inn mot huden.
Pelsen skal børstes ut fra kroppen, slik at hunden får et fyldig uttrykk.
HALEN
Børst halen så flatt som mulig oppover ryggen, og jevn den til slik at den
blir vifteformet
KLØR
2. For klipping av klør og pels på poter er det greiest å legge hunden på rygg på fanget, pass på at hunden ligger stødig slik at den føler seg trygg.
Det er den tynne spissen på klørne som skal klippes bort.
I den innerste, tykke delen av kloen er det nerver og blodkar.
Det er viktig at klørne holdes korte, og må derfor klippes med jevne mellomrom.
Klipp bort pelsen som stikker frem imellom tredeputene.
Til sist brukes en liten saks til å forme til labbene som på en kattlabb.
3. Pelsen på ørene skal klippes på ørets høyeste punkt til en liten spiss. Pelsen klippes helt inntil øreflippen, hold din tommelnegl imellom saksen og øreflippen til hunden, hver veldig forsiktig så du ikke klipper øret.
Klipp også bort litt pels rundt analåpningen.
Riktig stell av hunden kan forbygge mange plager.
Valpen misliker børsting og stell i begynnelsen, så vær rolig men bestemt, det er du som bestemmer.. Gi mye ros, og ikke hold på for lenge av gangen.
I blandt felles ikke melketennene til normal tid, men blir stående sammen med de blivende tennene.
Dette gjelder i første rekke fortennene og hjørnetennene.
Dette er vanligst hos minityrhundraser.
Et slikt dobbelt tannsett kan medføre feil stilling på de blivende tennene og kan medføre betennelse i tannkjøttet.
Om melketennene blitt sittende igjen på en av valper og må trekkes. Hundene får full bedøvelse.
Kilde:Scarlet Beauty
Rasestandard Pomeranian
|
Opprinnelsesland
|
Tyskland
|
|
Helhetsinntrykk
|
Rasen virker tiltrekkende med sin vakre pels, som på grunn av den rikelige underullen står ut fra kroppen. Spesielt påfallende er den kraftige mankelignende kraven rundt halsen og den buskete halsen som bæres kjekt over ryggen. Det reveaktige hodet med de kvikke øynene og de spisse, små og tettstilte ørene gir rasens dets karakteristiske kjekke uttrykk.
|
|
Viktige proposjoner
|
Forholdet mankehøyde:lengde = 1:1
|
|
Adferd/temperament
|
Alltid oppmerksom, livlig og usedvanlig hengiven ovenfor sin eier. Meget lærevillig, lett å oppdra. Deres mistro overfor fremmede og deres manglende interesse for jakt gjør dem til den ideelle vokter av gård og grunn; verken engstelige eller aggressive. Spesielt kan fremheves at rasen tåler allslags vær, er robust og har en høy levealder.
|
|
Hode
|
|
Skalle
|
Middels stort spisshundhode som sett ovenfra er bredest bak og avsmalner kileformet mot snutespissen.
|
|
Stopp
|
Moderat til markert, aldri utpreget.
|
|
Ansiktsregion
|
|
Nesebrusk
|
Helt sort, rund, liten; mørkebrun hos brune hunder.
|
|
Snuteparti
|
Ikke for langt, verken grovt eller snipete, men i proposjon til skallen. Ca 2:4.
|
|
Lepper
|
Godt sluttede, danner ikke noen fold ved munnviken. Gjennomfarget sort hos alle fargevarianter, men mørkebrun hos brune hunder.
|
|
Kjever/tenner
|
Normalt utviklede kjever. Saksebitt, tangbitt tillatt. Mindre premolarmangel tolereres.
|
|
Kinn
|
Mykt avrundete, ikke fremtredende.
|
|
Øyne
|
Middels store, mandelformede, lett skråstilte, mørke. Sort øyelokksrans hos alle fargevarianter, men mørkebrun hos brune.
|
|
Ører
|
Små og relativt tettstilte, trekantete spisse, høyt ansatte, bæres alltid rett opprettstående med stive spisser.
|
|
Hals
|
Middels lang, bredt ansatt i skulderen, lett nakkebue, uten løs halshud og dekket av manlignende pelskrave.
|
|
Forlemmer
|
|
Helhetsinntrykk
|
Rett, ganske bred front.
|
|
Skulder
|
Langt og skråstilt skulderblad. Meget velvinket mot den like lange overarmen. Muskuløs og stramt tilliggende til brystkassen.
|
|
Albue
|
Kraftig albueledd. Ligger tett til brystkassen, verken inn- eller utoverdreid.
|
|
Underarm
|
Middels lang, grovlemmet i forhold til kroppen, helt rett. Gode faner på baksiden.
|
|
Mellomhånd
|
Kraftig, middels lang. Danner en 20 grader vinkel med underarmens loddrette forlengelse.
|
|
Poter
|
Så små som mulig, runde og sluttede, såkalte kattepoter, godt velvede tær. Sorte klør og tredeputer hos alle fargevarianter, dog mørkebrune hos brune hunder.
|
|
Kropp
|
|
Overlinje
|
Utgangspunkt er spissen av de opprettstående ørene, går i myk bue over i den korte, rette ryggen. Den buskete, ringlete halen, som tildels dekker ryggen, avrunder silhuetten.
|
|
Manke/rygg
|
Den høye manken går umerkelig over i den kortest mulige, rette og stramme ryggen.
|
|
Lend
|
Kort, bred og kraftig.
|
|
Kryss
|
Bredt, kort, ikke avfallende.
|
|
Bryst
|
Dypt, godt hvelvet med velutviklet forbryst.
|
|
Underlinje/buk
|
Brystkassen når lengst mulig bakover, bare moderat opptrukket buk.
|
|
Hale
|
Høyt ansatt. Middels lang. Direkte fra haleroten føres den oppover og rulles forover og ligger godt ned mot ryggen. Meget busket. Dobbelt krøll i spissen tolereres.
|
|
Baklemmer
|
|
Helhetsinntrykk
|
Meget muskuløse med kraftige bukser ned til haseleddet. Rette og parallelle.
|
|
Lår
|
Lår og underlår omtrent like lange.
|
|
Knær
|
Moderat vinklet kneledd. Kneleddet er kraftig og dreies verken inn- eller utover under bevegelse
|
|
Mellomfot
|
Middels lang, meget kraftig, står loddrett på bakken.
|
|
Poter
|
Så små som mulig, runde og sluttede, såkalte kattepoter, godt velvede tær, sterke tredeputer. Mørkest mulig klør og tredeputer.
|
|
Bevegelser
|
Flytende og spenstige. Godt fraspark.
|
|
Hud
|
Ligger stramt inntil kroppen uten folder.
|
|
Pels
|
|
Hårlag
|
Dobbelt hårlag: Lange, rette, utstående dekkhår; kort, tykk, vattlignende underull. På hodet, ørene og forsiden av for- og bakben og poter er pelsen kort og tett (fløyelsaktig), på resten av kroppen er den lang og rikelig. Pelsen er ikke bølget, kruset eller ragget, ingen skill langs ryggen. Hals og skuldre er dekket av en tett man. Gode faner på baksiden av forbena; bakbena har fyldige bukser fra krysset ned til haseleddet. Halen har et busket hårlag.
|
|
Farger
|
Sort; brun; hvit; orange; gråsjattert; alle fargenyanser som krem; krem-sobel; orange-sobel; black and tan; spettet.
|
|
Størrelse og vekt
|
|
Mankehøyde
|
20 +/- 2 cm (hunder under 18 cm uønsket)
|
|
Vekt
|
Skal ha en vekt som passer til størrelsen.
|
|
Feil
|
Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen.
|
|
Grove feil
|
- Bygningsfeil
- For flatt hode, utpreget eplehode
- Kjøttfarget nesebruks, lepper, øyelokksrender
- Hengende lepper
- For store og for lyse øyne
- For dårlige bevegelser
- Manglende ansiktstegninger hos gråsjatterte hunder
|
|
Diskvalifiserende feil
|
- Ikke lukket fontanell
- Over- eller underbitt
- Innrullete eller løse og hengende nedre øyelokk
- Kippører
- Tydelige hvite flekker på ikke hvite hunder
- Aggressivitet
|
|
OBS
|
Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.
|
|
|
|